Lydisolerende egenskaper ved smartglass i bygg
Smartglass kan kombineres med lydisolering, men den elektriske innsynsstyringen sier ikke i seg selv noe om lydytelsen. De lydisolerende egenskapene til smartglass avhenger av glassoppbygningen som velges til prosjektet. Beskriv først hvordan rommet skal brukes, hvor støyen kommer fra, og hvilke glassflater som inngår. Ta også med behovet for dagslys og fleksibelt privatliv. Da blir det lettere å skille mellom funksjonene glasset skal ivareta, og kravene som må vurderes separat.
Valget handler om mer enn å finne en glasstype. Du trenger et godt grunnlag for å sammenligne oppbygninger, forstå hva desibelverdier viser og vurdere hvordan vinduer, dører og skillevegger fungerer i bygget. Her får du konkrete råd om hva du bør se etter når lydkomfort, lys og elektrisk styring inngår i samme prosjekt. Du får også hjelp til å formulere relevante spørsmål om dokumentasjon og montering. Målet er å finne en løsning som passer rommets behov, uten å forveksle innsynsskjerming med støydemping.
Viktige punkter
- Skill mellom innsynskontroll og lydisolering: elektrisk veksling fra klart til frostet glass handler først og fremst om privatliv.
- Vurder glassoppbygningen, særlig laminering og avstanden mellom glasslagene, når du skal dempe støy.
- Se på karm, ramme, fuger og ventiler også. Hele vinduskonstruksjonen påvirker lydresultatet.
- Planlegg for dagslys samtidig som du vurderer støydemping. Riktig glassoppbygning kan ivareta begge deler.
- Velg styring etter hvordan rommet brukes, og vurder PDLC-teknologi når du ønsker å styre innsynet elektrisk.
Elektrisk styrt veksling mellom klart og frostet glass
Smartglass endrer utseende når den elektriske styringen aktiverer laget mellom glassflatene. Med PDLC-teknologi går glasset fra gjennomsiktig til frostet, slik at du kan skjerme innsyn uten å trekke for gardiner. I Privacy SmartGlass kan den frostede tilstanden gi 100 % privatliv. Smartfilmen ligger beskyttet mellom to glassplater, som et laminat. Det gjør glass og styringsfunksjon til én samlet løsning, men betyr ikke automatisk at glasset isolerer bedre mot lyd.
Skillet er viktig: Elektrisk veksling styrer først og fremst lysgjennomgang og innsyn, mens lydisoleringen bestemmes av glassoppbygningen. Lydisolerende laminatglass består av to eller flere glasslag med én eller flere lyddempende PVB-folier mellom. En særskilt lyddempende folie kan gi gode støydempende egenskaper. Laminering av ett glasslag i et isolerglass kan også bidra til å dempe lyd. Smartglass laminert mellom glasslag kan dermed kombinere styring av privatliv med en valgt akustisk oppbygning. Vurder funksjonene hver for seg i spesifikasjonen.
Tallene viser hvorfor antall lag alene ikke avgjør resultatet. Klart 2-lags glass har oppgitt lydisolasjon på 30(-1;-5) dB, mens klart 3-lags glass også er oppgitt til 30(-2;-6) dB. Lydisolerende 2-lags glass er oppgitt til 33(-2;-5) dB, og lydisolerende 3-lags glass til 34(-2;-6) dB. Tallene i parentes er C- og Ctr-tilpasninger. Sammenlign derfor den oppgitte lydverdien og tilpasningene, ikke bare om glasset har to eller tre lag.
Hvilke norske krav og standarder gjelder for lydisolering av vinduer og glassvegger? TEK 17 krever tilfredsstillende lydforhold i byggverk og viser til lydklasse C i NS 8175:2012 som én måte å oppfylle kravene på, ifølge Lovdata. Kravene avhenger av byggets forutsatte bruk. For et møterom og et oppholdsrom kan derfor relevante lydkrav være forskjellige. Velg glass ut fra kravene til rommet, ikke ut fra frostet funksjon alene.
Hvilke ulemper eller begrensninger har smartglass som lydisolering? PDLC-funksjonen i seg selv er ikke en dokumentert lydverdi, og frostet glass betyr ikke nødvendigvis lydisolerende glass. Resultatet påvirkes også av karm, ramme, fuger og ventiler. Smartglasslaminat finnes i standard glasstykkelser på 11 mm og 14 mm, men tykkelsen alene sier ikke hvilken lydisolasjon hele vinduet får. Be om en oppbygning der lydkrav og behov for innsynsstyring vurderes hver for seg.
Ta utgangspunkt i hvordan rommet skal brukes. Noter om hovedbehovet er innsynsskjerming i møterom, mindre trafikkstøy eller begge deler. Sammenlign deretter glasslag, laminering og oppgitt lydverdi med lydkravet for bygget. Til slutt vurderer du hvordan elektrisk styring passer inn i hverdagen. Da blir det tydelig hva den frostede tilstanden løser, og hva den akustiske oppbygningen må håndtere.
Smartglass i vinduer, dører, vegger og takvinduer
Begynn med en enkel plan over bygget. Merk hvert glassfelt som fasadevindu, dør, innvendig skillevegg eller takvindu. Noter ved siden av hvert felt hva brukerne trenger: innsynskontroll, dagslys eller en bestemt akustisk ytelse. Et møterom med glassvegg kan for eksempel ha andre prioriteringer enn et kontorvindu mot uteområdet. Oversikten gjør det enklere å beskrive funksjonen til hvert felt før glassoppbygningen velges.
For vinduer og dører bør planen også vise hvordan glassfeltene åpnes og brukes. Noter håndtak, beslag og eventuelle overganger mellom faste og bevegelige felt. I en glassdør må funksjonen vurderes sammen med dørens ramme og bruksmønster. En innvendig skillevegg kan i stedet deles inn etter romsoner, som møterom, resepsjon og arbeidsområde. Da får hvert felt en tydelig funksjon i prosjektet.
Takvinduer bør markeres separat fra fasadevinduene på tegningene. Beskriv hvordan dagslyset skal inngå i rommets bruk. Et takvindu over et møterom kan slippe inn lys ovenfra, mens skjerming av et innvendig glassfelt dekker et annet behov. Unngå å samle funksjonene i én generell produktbeskrivelse. Angi heller hva som gjelder for hvert felt, og hvordan innsynet skal styres der det er relevant.
Lag deretter en glassliste med ett punkt per felt. Ta med plassering, mål fra byggetegningene, ønsket tilstand ved normal bruk og hvem som betjener styringen. En prosjektbeskrivelse kan for eksempel angi at glassveggen i møterommet skal kunne bli frostet under samtaler. Beskriv styringen separat fra lydkravet, slik at den elektriske funksjonen ikke erstatter akustisk dokumentasjon.
Ved eksisterende vinduer bør første vurdering handle om selve rammen. En glassmester kan i mange tilfeller skifte glasset uten å bytte hele karmen, når karmens tilstand og vektkapasitet tillater det. Smartglass-laminat finnes i standard glasstykkelser på 11 mm og 14 mm. Bruk derfor mål og rammedata som del av vurderingen, ikke som detaljer som kan avklares etter at glasset er valgt.
I større innvendige glassflater kan SmartGlass-laminatpaneler plasseres side ved side uten vertikale rammer. Tegn inn panelinndeling, døråpninger og styringssoner tidlig. Da kan arkitekt, byggherre og utførende beskrive den samme løsningen med lik feltinndeling. I et kontorbygg får hvert vindu, takvindu, dørblad og veggfelt en konkret funksjon i prosjektmaterialet, i stedet for å inngå i én samlet og uklar bestilling.
Støydempingen avhenger også av vinduets karm, ramme, fuger og ventiler. Vurder derfor hele vindusløsningen samlet når du beskriver den akustiske ytelsen i prosjektet.
Lydisolering uten å redusere dagslys
Planlegg dagslys og akustikk som separate krav for hvert rom. I et møterom kan du beskrive hvor dagslyset skal nå, hvilke flater som vender mot støykilder, og når innsynsskjerming er nødvendig. En romvis oversikt gjør glassvalget mer presist. Den hjelper også arkitekt og byggherre med å skille mellom ønsket lysmiljø og lydkomfort, uten å behandle dem som samme egenskap.
Ta utgangspunkt i rommets funksjon. Et arbeidsområde ved fasaden kan trenge godt dagslys gjennom dagen, mens møterommet ved siden av kan ha andre behov for akustisk skjerming. Marker sonene på plantegningen, og knytt en kort beskrivelse til hvert glassfelt. Da kan glassplasseringen vurderes opp mot lydkravet, i stedet for at én generell løsning velges for hele etasjen.
Be om dokumentasjon som skiller mellom glassets lysgjennomgang og lydisolasjon. Når du sammenligner to forslag, kontroller at de gjelder samme type glassfelt og tar utgangspunkt i den planlagte bruken. Et felt i en innvendig romdeling har en annen plassering enn et vindu mot trafikk. Sammenligningen blir mer relevant når spesifikasjonen også angir hvilke rom og overganger den gjelder.
Lag en enkel sjekkliste for hvert rom: plassering av glass, ønsket dagslys, støykilde og behov for innsynskontroll. I et møterom kan du for eksempel notere at dagslys skal bevares i arbeidstiden, mens innsyn skal kunne skjermes under møter. I et åpent kontor kan hovedprioriteringen være en roligere arbeidsplass uten å endre rommets lyse uttrykk. Slike eksempler konkretiserer prosjektkravene.
Vurder også hvordan glassfeltet inngår i romplanen. Et stort felt mellom møterom og korridor påvirker siktlinjer og romfølelse, mens et fasadevindu påvirker hvordan dagslyset fordeles i arbeidsområdet. Beskriv forholdene før du fastsetter glassoppbygningen. Da kan lysbehov og akustiske hensyn vurderes samtidig, uten at én funksjon feilaktig brukes som mål på den andre.
Navngi hvert glassfelt i prosjektbeskrivelsen, og angi hva som skal vurderes. Skriv for eksempel «møterom mot fasade» eller «glassvegg mot korridor», og noter kravene til dagslys, lyd og privatliv hver for seg. Da får du et konkret grunnlag for å sammenholde arkitekttegninger, glasspesifikasjon og rombruk. Resultatet blir en tydeligere bestilling der både lysmiljø og akustiske hensyn er med fra starten.
Et lydisolerende glassvalg kan ivareta begge hensyn. Lydisolerende glass kan redusere støyen inne i en bygning til et behagelig nivå uten å gå på bekostning av naturlig dagslys. Et gjennomtenkt glassvalg er viktig for å dempe støy og oppfylle gjeldende lydisolasjonskrav. Vurder derfor glasset som en del av rommets samlede behov, ikke bare som en flate for lys eller sikt.
Asymmetrisk oppbygning er et grunnprinsipp for lydisolerende isolerglass. Den kan bidra til å dempe både høyfrekvent og lavfrekvent støy. Beskriv glassoppbygningen sammen med ønsket dagslys og den aktuelle støykilden, slik at valget tar utgangspunkt i rommets behov. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere lydisolasjonen og samtidig ivareta naturlig lys.
Lyddemping målt i desibel
Desibeltallet gjør det mulig å sammenligne lydisolasjon mellom ulike glassoppbygninger. Men forskjellen mellom to verdier bør leses riktig. Desibelskalaen er logaritmisk: 10 dB tilsvarer ti ganger lydstyrken ved 0 dB, 20 dB tilsvarer hundre ganger, og 30 dB tilsvarer tusen ganger. Det betyr ikke at 30 dB oppleves som tre ganger så høyt som 10 dB. Skalaen viser forholdet mellom lydnivåer, ikke en enkel lineær økning.
Øret oppfatter også endringer annerledes enn skalaen viser. En reduksjon på 10 dB oppfattes som en halvering av støyen. En økning i lyddemping på 6-8 dB oppleves ofte som en halvering av støynivået, mens 3 dB tilsvarer en halvering av lydenergien. Bruk derfor både måleverdien og den forventede opplevelsen når du vurderer glass til et rom mot trafikk.
Se på disse oppgitte verdiene for ulike glassoppbygninger:
- Klart 2-lags glass: 30(-1;-5) dB.
- Klart 3-lags glass: 30(-2;-6) dB.
- Lydisolerende 2-lags glass: 33(-2;-5) dB.
- Lydisolerende 3-lags glass: 34(-2;-6) dB.
Tallene i parentes viser C- og Ctr-tilpasningene i samme rekkefølge. De er nyttige når du sammenligner verdier, fordi de følger hovedtallet i oppgivelsen. Eksemplene viser at tre glasslag ikke automatisk gir høyere lydisolasjon enn to. Her er forskjellen mellom klart 2-lags og klart 3-lags glass null dB i hovedverdien. Den lydisolerende oppbygningen har høyere oppgitt hovedverdi.
Bruk måleverdiene som sammenligningsgrunnlag, ikke som et løfte om støynivået i rommet. Et glass med 34 dB i oppgitt lydisolasjon betyr ikke at rommet blir stille ved trafikk utenfor. Verdien gjelder glassoppbygningen, mens karm, ramme, fuger og ventiler også påvirker den ferdige konstruksjonen. Sammenlign derfor like typer verdier, og vurder hele vinduselementet når du velger.
Vurder løsningen i tre trinn. Først beskriver du støykilden, for eksempel jevn trafikk eller andre lyder utenfra. Deretter sammenligner du oppgitte dB-verdier og C- og Ctr-tilpasninger for glassalternativene. Til slutt vurderer du karm, fuger og ventiler sammen med glasset. Da får du et mer relevant grunnlag enn om du velger bare ut fra antall glasslag eller muligheten for frostet tilstand.
For et møterom nær en trafikkert fasade kan du for eksempel sammenligne klart 2-lags glass med lydisolerende 2-lags glass. Hovedverdiene er henholdsvis 30 dB og 33 dB. Forskjellen på 3 dB tilsvarer en halvering av lydenergien, men ikke nødvendigvis en halvering av opplevd støy. Skill mellom disse to tolkningene når du vurderer hva en måleverdi betyr for rommet.
PDLC-teknologi og elektrisk styring
PDLC står for polymerdispergerte flytende krystaller. I en elektrisk styrt glassløsning ligger et aktivt lag mellom glassflatene. Når strømmen slås på, endres måten laget slipper gjennom lys på. Dermed kan glasset veksle mellom klar og frostet tilstand. I et møterom kan bryteren for eksempel plasseres ved døren, slik at brukerne styrer innsynet ved behov.
Styringen endrer ikke automatisk glassets akustiske oppbygning. PDLC-laget gir kontroll over innsyn, mens lydisoleringen må vurderes ut fra glasslag, laminering og konstruksjon. I et møterom mot en travel fasade kan du bruke elektrisk veksling for privatliv under samtaler, og vurdere glassets lyddata separat med tanke på trafikkstøy. Det er to ulike funksjoner som krever hver sin vurdering.
En enkel løsning kan være en veggbryter som skifter glasset mellom klart og frostet. I større bygg kan prosjekteringen også omfatte sentral styring. Avklar da hvilke glassfelt som skal skifte samtidig, og om styringen gjelder ett møterom eller flere soner. For eksempel kan glassveggen følge møterommets bruk, mens vinduene ved siden av har en egen funksjon.
PDLC er ikke det samme som elektrokromatisk teknologi. Elektrokromatisk glass endrer lysgjennomgang ved at et belegg skifter tilstand. Nyere elektrokromatiske teknologier kan skifte tilstand på under tre minutter, uavhengig av glassets størrelse. Førstegenerasjons elektrokromatisk glass kan bruke fra sekunder til flere titalls minutter på å bli mørkt, avhengig av vindusstørrelsen. Tidsangivelsene gjelder elektrokromatiske løsninger, ikke PDLC generelt.
Mikrogardiner integrert i glass er et annet eksempel. De kan skifte tilstand på millisekunder. Det viser hvor mye responstiden kan variere mellom teknologier, og hvorfor teknologien bør navngis i spesifikasjonen. Oppgi derfor ønsket funksjon, styringsmåte og forventet bruk. Ikke bruk skiftetiden for én teknologi som mål for en annen.
Ved planlegging bør du følge tre trinn: definer når glasset skal være klart, velg hvordan brukerne aktiverer frostet tilstand, og spesifiser lydkravet uavhengig. For et møterom kan ønsket være klart glass mellom møtene og frostet glass under samtaler. Hvis elektrisk innsynsstyring passer behovet, kan du se hvordan smartfilm styres elektrisk. Sammenlign deretter glassoppbygningen med rommets akustiske krav.
Fågg AS: Fågg Screenguard
Fågg Screenguard skjermer informasjon på LED- og OLED-skjermer mot innsyn utenfra, mens Fågg Smartglass gir elektrisk styring av innsynet gjennom glassflater. Begge kan være aktuelle når digitalt privatliv er viktig, men ingen av dem løser lydisolering alene. For å dempe støy må du fortsatt vurdere glassets akustiske oppbygning og hele konstruksjonen, inkludert karm, fuger og ventiler.
Velg løsning etter rommets behov: skjermvern for informasjon på skjermer, Fågg Smartfilm eller Fågg Smartglass for styring av innsyn, og Fågg Solfilm for solskjerming. Hold funksjonene adskilt i prosjektbeskrivelsen, slik at forventningene til lyd, lys og privatliv er tydelige.
Ta kontakt med Fågg AS eller besøk faagg.no for å utforske løsningene.
Gjør glassvalget til neste steg
Planlegg glassløsningen ut fra hvordan rommet faktisk brukes. Avklar først om hovedbehovet er lydkomfort, innsynsskjerming eller beskyttelse av skjerminnhold. De lydisolerende egenskapene til smartglass avhenger av glassoppbygningen, mens den elektriske styringen gir kontroll over innsynet. Når kravene er tydelige, blir det enklere å beskrive løsningen for hvert glassfelt.
Fågg Smartfilm og Fågg Smartglass passer når du ønsker elektrisk styring av innsyn. Fågg Screenguard beskytter innhold på skjermer. Dette er ulike funksjoner, og ingen av dem erstatter vurderingen av akustiske glassdata. Tenk gjennom hvilke rom som trenger privatliv, hvor dagslyset skal bevares, og hvilke vinduer eller glassvegger som vender mot støykilder. Med denne oversikten kan du gå videre med et konkret løsningsforslag.
Kontakt Fågg AS om smartglass for å utforske glassløsninger til prosjektet ditt. Et tydelig behov gir et godt utgangspunkt for å forme rom med både funksjon og visuell ro.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr lydisolerende egenskaper for smartglass?
Det beskriver hvor godt den ferdige glassoppbygningen begrenser lyd som passerer gjennom glassfeltet. De lydisolerende egenskapene ved smartglass avhenger ikke av om glasset kan skifte mellom klart og frostet, men av hvordan glasslag og mellomlag er bygget opp. I et møterom bør du derfor skille mellom behovet for å skjule innsyn under samtaler og behovet for å redusere lyd fra naborom eller uteområder.
Hvor mange desibel lydreduksjon gir smartglass?
Det finnes ikke ett felles desibeltall for alt smartglass. Oppgitte verdier gjelder bestemte glassoppbygninger: klart 2-lags glass er oppgitt til 30(-1;-5) dB, mens lydisolerende 2-lags glass er oppgitt til 33(-2;-5) dB. Bruk verdien for den aktuelle oppbygningen når du sammenligner alternativer. Et tall for glasset alene beskriver ikke nødvendigvis lydnivået i det ferdige rommet.
Hva er lydisolasjonstallet Rw for smartglass?
Rw er en samlet lydisolasjonsverdi som beskriver en bestemt konstruksjon. Verdien kan ikke fastsettes bare ut fra betegnelsen smartglass, fordi smartglass finnes med ulike glassoppbygninger. Når du leser spesifikasjonen, se hvilken glasskombinasjon verdien gjelder, og om C- og Ctr-tilpasninger er oppgitt. Ikke bruk verdien for én oppbygning som Rw-verdi for et annet glassfelt.
Hvordan påvirker smartglass lydisolasjon sammenlignet med vanlig glass?
Den elektriske funksjonen for innsynsstyring gjør ikke i seg selv glasset mer lydisolerende enn vanlig glass. Forskjellen bestemmes av glasslagene og mellomlagene i den konkrete løsningen. Sammenlign derfor oppgitte verdier for tilsvarende glassoppbygninger. For eksempel er klart 2-lags glass oppgitt til 30 dB, mens lydisolerende 2-lags glass er oppgitt til 33 dB. Karm og fuger påvirker også helheten.
Hvordan sammenlignes smartglass med laminert lydisolerende glass?
Smartglass gir elektrisk styring av innsyn, mens laminert lydisolerende glass er bygget for å dempe lyd. Funksjonene kan kombineres i én glassoppbygning, men bør vurderes hver for seg. Se etter lydverdien for den ferdige kombinasjonen, ikke bare for laminatet eller smartglasslaget isolert. I et møterom må du skille mellom ønsket skjerming under møter og akustisk komfort.
Hvilke faktorer påvirker smartglassens lydisolering, som glasstykkelse og montering?
Glasslag, laminering og avstanden mellom lagene påvirker lydisoleringen. Hele monteringen teller også: Karm, ramme, fuger og ventiler kan påvirke hvor mye lyd som slipper gjennom. Vurder derfor vinduselementet som en samlet konstruksjon. I et kontor kan resultatet av en godt spesifisert glassrute likevel påvirkes dersom tilslutningene rundt rammen ikke passer til byggets behov.
Kan smartglass kombineres med isolerglass for bedre lydisolasjon?
Ja, smartglass kan inngå i en oppbygning med flere glasslag, og smartglasslaminat er tilgjengelig i standard glasstykkelser på 11 mm og 14 mm. For lydisolering kan laminering, ulik tykkelse på glasslagene og avstanden mellom dem inngå i vurderingen. Velg ut fra den samlede konstruksjonen og bruken av rommet. Et møterom ved en fasade kan stille andre krav enn en innvendig glassvegg.
Hvordan måles og dokumenteres lydisolering for smartglass?
Lydisolering oppgis i desibel for en bestemt glassoppbygning. Sammenlign dokumenterte verdier for hele kombinasjonen du har valgt, og les C- og Ctr-tilpasningene sammen med hovedverdien der de er oppgitt. Kontroller også at spesifikasjonen beskriver glasslagene og lamineringen som faktisk skal brukes. Når du vurderer et vindu, må du ta med karm, fuger og ventiler, ikke bare glassruten.
